Bloggen administreres av Sandbecks ansatte.
Her deler vi alt fra prosjekter og prosesser som vi selv er involvert i, til ulike inspirasjonskilder, betraktninger, begivenheter, trender og kanskje noen betenkeligheter knyttet til kommunikasjonsfaget og reklamens verden.
Norge - Mangel på Mangfold?Det er grunn til å lytte når en nederlandsk professor advarer nordmenn mot monokultur og mangel på innovasjon. Ikke fordi han er professor, siden de også kan ta feil, men fordi han er nederlender. Nederland er som Norge et lite land, men ligger midt i Europa, midt i krysningspunktet for strømninger fra Frankrike, Tyskland og Storbritannia, et land med ansiktet vendt utover og en fortid som sjøfartsnasjon og oppdagere.
Nederland har maktet å være en stormakt, tross sin størrelse. Da landet på midten av 1600-tallet rev seg løs fra spanskekongen, gikk det ikke lang tid før nederlenderne gikk spanjolene i næringa med å skaffe kolonier. Nederlendere seilte på verdenshavene og handlet med alle. Mens spanjolene gjerne skulle spre Guds ord, var nederlenderne mer opptatt av å gjøre en god handel. Og en av eiendomshandlene med rimelig god avkastning på sikt var trolig Peter Minuits kjøp av Manhattan-halvøya.
Norge er også et land med ansiktet vendt ut. Vi har i alle fall vært det. Med lavt folketall burde vi også ønske de som vil bosette seg her velkomne, og kanskje vise dem distriktene vi er så stolte av framfor å putte alle i et par bydeler i storbyene.
Professor Iske (som han heter) har etablert et senter for briljante fiaskoer. Forretningseventyr som gikk galt, men likevel bra. Som Columbus' reise til India, hjertemedisinen Viagra og linjeakevitten.
Iske etterlyser en evnen til å takle mangfold hos nordmenn. Da tenker han ikke utelukkende på å øke aksepten for kebab og minareter, men også på mangfold i kjønn, fagkretser og oppfatning. Nederland var et multikulturelt land lenge før man fikk noen som helst arbeidsinnvandring i det 20. århundre. Gjennom århundrene hadde det utviklet seg tre ulike "søyler" i det nederlandske samfunnet; kalvinister, katolikker og liberale. Innenfor det liberale segmentet kan man regne andre sekulære krefter som sosialistene også. Gjennom et samarbeid på elitenivå fikk landet likevel politisk stabilitet og forutsigbarhet, mens ulikhetene og de forskjellige tankesettene har fremmet et mangfold av ideer som har gjort landet både rikt og spennende.
Åpenheten for nye ideer og å se emner fra ulike sider har gitt seg utslag i så ulike ting som den radikalt annerledes totalfotballen fra 1970-tallet og elektronikkgiganten Philips.
Jojo, fint for dem, men hva betyr dette for oss? Norge er ikke like homogent som man gjerne vil ha det til. Spør noen som opplevde 1950-årene om samnorsk, se hvorfor partiet Venstre ble stiftet (og senere har skallet av i mange ulike retninger), og man vil se at "kulturelt mangfold" ikke er noe nytt element i byggesettet vi kaller Norge. Likevel har ikke dette mangfoldet gitt helt den samme kreativiteten og respekten for hverandres synspunkter som i Nederland. I en norsk debatt skal man ikke bli enige. Man skal få folk til å endre mening og ikke vike en tomme. Med en slik innstilling lærer man heller ikke av andre.
Frontene er klare over alt i det norske samfunnet. Det er betegnende at en av de mest skapende fasene av nyere norsk historie, fra 1945 til midten av 1970-tallet hersket en relativt bred politisk konsensus i landet på viktige områder. Nå har man et stadig tydeligere bilde av konflikt og gjerne fullstendig respektløs meningsutveksling. Navn trekkes gjennom søla og viljen til å lytte er ikke påtakelig stor.
Konflikt kan nok avføde nye ideer. Personlig har jeg likevel større tro på samtalen som middel. Jeg vet noe. Andre vet noe annet. Sammen vet vi en god del. Ta noe så banalt som en diktanalyse. To personer vil oppfatte et dikt forskjellig og legge merke til ulike elementer. Mennesker er ulike, og takk og lov for det. Ulik bakgrunn gir en forskjell i erfaringer som igjen ofte viser seg gjensidig nyttig.
Noe av det som gjør det spennende å jobbe i Sandbeck er at vi sjelden har en fasit. Et mål, ja, men tanken om at det skal være kun én mulig vei dit er fremmed. Her finner du nettopp et mangfold av veier og av ulike mennesker med ulike perspektiver er viktige ingredienser i innovasjon slik professor Iske beskriver den.
Det er i seg selv ganske innovativt.
Kommentarer til Norge - mangel på mangfold?
Skriv kommentar